søndag 18. oktober 2015

Boardgames for kids: Treasure Hunter

Today, we tried Treasure Hunter! The game consists of hiring adventurers to find treasure and hire guard dogs to fend off the goblins that try to steal your newly won phat loot.

Every round, the board is randomly set up with treasures and goblins. Some are good to get, and a few are bad.

The game is a drafting game. Every player gets nine cards with various effects, choose one to keep, and passes the rest of the cards to the next player. After all the cards have been passed around, each player then has a hand of nine cards.

The cards are then shown, and the players get the treasures and defeat the goblins depending on which card they played, The trick is that you either need to have the strongest or the weakest band of adventurers in order to get a treasure. If you have no adventurers, or a medium strength one, you get nothing.

What to keep, what to give...

The game is simple enough for 8 year olds to play. It requires a bit of math - they need to know at least how to add up to a hundred or so, and some simple multiplication.

Rounds are almost simultaneous, which is good for kids, so that they do not have to wait around for a long time before it is their turn.

There is a lot of luck and a lot of guessing involved, which is good for when kids and adults play together. You don't need to dumb down your game for them to win, which is something I hate to do. Theodor Odin barely beat my friend Leif in his very first complete game.

From left to right: Winner, runner-up, happy loser Leif
There are lots of little wins and losses each turn, which makes the game exciting as it progresses. There is no catchup mechanic, cooperation, or sabotage, and hence no kingmaking, which is good in game for kids. You can't really blame other players for deliberately targeting you if things go bad, so less arguments. Well, you can, but... :D

Young kids will probably need some help to do the end of game scoring accurately.

Game time is fairly short, the game takes about 45 minutes to play.



onsdag 14. oktober 2015

Forskning rundt dataspillavhengighet - Rune Mentzoni svarer

Jeg tok kontakt med Rune Mentzoni, for å høre litt mer om hva forskningen sier om barn og dataspillavhengighet.

Rune er utdannet psykolog med doktorgrad fra UiB og forskningen hans har grovt sagt omhandlet ulike aspekter ved problematisk penge- og dataspill. Han jobber for tiden som spesialrådgiver hos KoRus-Øst, som har nasjonal funksjon som kompetansesenter for arbeid rundt spillproblematikk.

I denne artikkelen tar vi kun for oss problemer rundt rene underholdningsspill, og ikke rundt pengespill og gambling.

Blir barn psykisk syke av dataspill?


NRK hadde nettopp en artikkel som inneholder følgende påstander:
  • "Barn blir syke av dataspill og skilsmisser"
  • "Ifølge psykiatrien selv fører skilsmisser, utseendepress og dataspill til at mange blir syke"
Støtter forskningen rundt spillavhengighet disse påstandene?

Rune svarer:

Påstanden "barn blir syke av dataspill" er alt for generell og antyder at spill i seg selv vil kunne gjøre hvem som helst av spillere syke. Det er ikke tilfelle. De aller fleste som spiller, barn som voksne, har spill som en aktivitet som tilfører livet noe positivt, ikke noe som fører til sykdom eller annet negativt. 
Når det er sagt så finnes det ganske mye forskning som viser at et mindretall av spillere har et forhold til spill som er negativt og som er assosiert med negative forhold som angst og depresjon, ensomhet, søvnvansker og en rekke andre uønskede faktorer. Det aller meste av forskningen kan kun vise at det er en sammenheng, ikke om hva som forårsaker hva, men det lille som finnes tyder på at spillavhengighet kan være både en årsak til og en konsekvens av andre vansker. 
Det mest sannsynlige er nok at spillavhengighet inngår i en slags negativ spiral sammen med andre vansker, hvor f.eks sosial angst kan føre til økning av problemspilling, som igjen kan føre til en forsterkning av sosial angst ved at spill blir en arena hvor man kan slippe å møte de utfordringer som trengs for å mestre sin angst.

Omfanget av problemet


Artikkelen inneholder lite data om hvor stort problemet eventuelt er. Omtrent hvor mange barn i Norge er det som har problemer rundt overdreven dataspilling?

I følge denne artikkelen fra 2013 kan 4.2% av norske 8. klassinger karakteriseres som avhengige av dataspill, mens tallet blir 16.1% om den mindre alvorlige kategorien problemspiller inkluderes. 
http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/15213269.2012.756374 

En stor befolkningsundersøkelse om spillproblemer i Norge, publisert i 2014 anslo at 11.4% i aldersgruppen 16-25 kan karakteriseres som enten problemspiller eller spillavhengig (oppgir ikke eget tall for avhengige). 
https://lottstift.no/wp-content/uploads/2014/05/Befolkningsstudien-2014-endeleg-versjon.pdf

Er spilling noe verre enn alternativene?


Unge med forskjellige sosiale og psokologiske vanskeligheter er ikke noe nytt problem. En hypotese som flere jeg har diskutert med har luftet er at de nå spiller dataspill, mens de kanskje før trakk seg unna med bøker, film, tv, musikk, narkotika eller annet.
Har overdreven spilling tatt over for andre måter å slippe unna problemer på?
Alt vi gjør gjør vi på bekostning av noe annet. Så ja, hvis man ikke hadde spilt hadde man nok gjort noe annet. Men om du vil koble dette til problemspilling eller avhengighet så blir bildet likevel litt mer komplisert, fordi mange spill har mekanismer i seg som gjør det lettere å utvikle et problematisk forhold til dem enn hva f.eks bøker har. 
På den annen side har mange spill også mekanismer i seg som kan ha en positiv effekt, de kan eksempelvis være en arena for sosial støtte. Mange får verdifulle sosiale forhold gjennom spill, og det er absolutt mulig at dette for enkelte kan ha dempet potensielle problemer. Her er det imidlertid ikke mye forskning å støtte seg på.

Positive sider med dataspill

En annen påstand jeg har hørt fra flere har vært at dataspill tvert i mot har hjulpet dem ut av isolasjon og gitt dem bedre kontakt med andre mennesker.

Finnes det forskning som tyder på at det kan være positive sosiale sider ved dataspill?
Se over. Dette er litt understudert, men det finnes absolutt forskning som viser at spill kan ha positive effekter, både sosiale og andre. Se f.eks denne: 
http://psycnet.apa.org/journals/gpr/14/2/68/
Når det gjelder om "overdreven" spilling er bedre eller verre enn andre former for eskapisme så vil jeg vel si at det viktige her ikke er hvilken aktivitet man holder på med, men hvilken funksjon aktiviteten har. Om spillingen fungerer som en form for unngåelsesaktivitet, det vil si at man spiller for å slippe å forholde seg til områder som er vanskelig, for eksempel å slippe å forholde seg til mennesker ansikt til ansikt, så er det problematisk og vil kunne forverre eksisterende vansker. Dette gjelder imidlertid også om man spiller tuba 12 timer i døgnet som en måte å slippe unna livets vansker. Det spesielle med spill er bare at veldig mange har dette som sin favoritteskapisme. 
Så vil jeg jo også si at eskapisme i seg selv ikke er negativt. Alle trenger en form for avkobling, og spill fungerer for mange flott til det formålet.

Jeg håper dette var til nytte, og ga et lite innblikk i hvor forskningen står i øyeblikket.

Tusen takk til Rune for å ta seg tid!

mandag 12. oktober 2015

References regarding online gaming addiction

During the recent discussion on NRK's news article about online gaming addiction, I got sent several interesting links. I'll collect them here:

Books


I started reading this one yesterday.

"This book explores gaming culture, focusing on competent players and excessive use. Addressing the contested question of whether addiction is possible in relation to computer games - specifically online gaming - A World of Excesses demonstrates that excessive playing does not necessarily have detrimental effects, and that there are important contextual elements that influence what consequences playing has for the players. Based on new empirical studies, including in-depth interviews and virtual ethnography, and drawing on material from international game related sites, this book examines the reasons for which gaming can occupy such a central place in people's lives, to the point of excess. As such, it will be of interest to sociologists and psychologists working in the fields of cultural and media studies, the sociology of leisure, information technology and addiction."

A World of Excesses: Online Games and Excessive Playing

Research


I would like to get hold of this article - but it's behind a paywall. Anyone got access?

http://online.liebertpub.com/doi/abs/10.1089/109493100316067

Groups


Differences between a video gaming addict and problem gamer - Computer Gaming Addicts

http://cgaa.info/differences-video-gaming-addict-problem-gamer/


NRK påstår at barn blir psykisk syke av dataspill

Apologies for this post being in Norwegian. It's about a news article posted on the Norwegian state broadcasting service blaming (amongst other things) computer games for young people's mental illness.

NRK postet i dag denne artikkelen:

http://www.nrk.no/norge/_-barn-blir-syke-av-dataspill-og-skilsmisser-1.12597434

Som inneholder følgende påstand:

"Ifølge psykiatrien selv fører skilsmisser, utseendepress og dataspill til at mange blir syke."

Dette virket på meg som ikke var i overensstemmelse med det jeg har lest tidligere om dataspill.

Artikkelen hadde ingen relevante referanser, og overskriften virket noe tendensiøs, så jeg tok kontakt med Vigdis Raad for å høre hva BuP faktisk mente om denne saken, og om de har noen tall å komme med. Jeg fikk lov til å gjengi korrespondansen, som følger under. Jeg har fjernet litt tekst som ikke var relevant for diskusjonen.

Hei Vigdis Raad,

Jeg leste akkurat en artikkel på NRK om at dataspill leder til psykisk sykdom hos barn, hvor du var sitert. Artikkelen var kort, og det var ikke lett å finne ut hvilken forskning påstandene var bygget på.

[...]

Jeg lurte derfor på hva slags forskning dere har gjort i BuP, som underbygger dette - eller om dere kjenner til annen forskning som har sett på om det er en sammenheng.

Håper du har tid til å svare!

Med vennlig hilsen
Christian Tellefsen

Jeg fikk straks hyggelig svar tilbake:

Hei !
Da fikk vi en diskusjon da ….
Jeg mener ikke at selve dataspillet fører til psykisk sykdom . Det vi ser er at barn og unge lettere i dag kan ”leve ” sitt liv på nettet og isolere seg på rommet sitt uten å trenge å treffe andre jevnaldrene ute i det ”virkelige ”liv. Den sosiale kontakten du har med andre ungdommer i møte med andre på skolen , fritidsarenaer og lignende er viktig for å kunne utvikle god psykisk helse. For de mest sårbare av oss kan dette å isolere seg uten  kontakt med andre være utløsende for psykisk lidelse.
Vi vet at flere av våre unge ikke oppsøker hjelp selv og det er vanskelig å bryte ut av en isolasjon som har pågått lenge . Jeg mener det er uheldig for den psykiske helsen å ”leve ” livet sitt på nettet.

Det vi vet er at den høye Drop out prosenten i den videregående skolen kan være en predikator for utvikling av psykiske vansker/sykdom senere i livet og andelen av barn og unge som ikke går på skolen er høyere enn tidligere .
Dette er en bekymringsfull utvikling fra et helseperspektiv.

Med vennlig hilsen
Seksjonsleder
Vigdis A. Raad

Jeg etterlyste mer data:

Hei Vigdis,

Takk for svar! 
[...]

Jeg antok at den svært korte NRK-artikkelen utelot en del og inneholdt noen unøyaktigheter, takk for avklaringer.

Om jeg forstår deg riktig:

Problemet er vanligvis ikke at barn spiller for mye dataspill - men at de allerede har andre problemer, isolerer seg med dataspill, mister anledninger til "normal" sosial interaksjon og utvikling - og problemene derfor blir videre forsterket.

Har dere noe data på om dette (barn som isolerer seg) er et økende problem, alt i alt?

Jeg vil anta at barn som hadde det vanskelig før i tiden isolerte seg på andre måter, kanskje med film, bøker, TV, narkotika, eller annet? Dataspill gir mulighet til fortsatt virtuell interaksjon, så på én måte blir man mindre isolert enn om man finner andre (enda mindre sosiale) måter å unnslippe på.

Med vennlig hilsen
Christian Tellefsen

Men fikk vel egentlig ikke noe godt svar på hvilke data de sitter på:

Hei ! 
[...] 
Sosiale medier og internett har kommet for å bli slik at min voksne generasjon kan nok ikke nok om dette , jeg får snakke for meg selv , jeg prøver å lære mer om dette.

Når spilling går ut over vanlige funksjoner som søvn, døgnrytme og skolearbeid/skolegang er det bekymringsfullt. Foreldre er viktig her og barn er forskjellige slik at foreldre må sette grenser for sitt barn .

Så er det de mest sårbare barna som er risikoutsatt og kan få større problemer for de går glipp av det de ofte trenger; normal sosial interaksjon og utvikling som du selv nevner. I og med at du ikke får den ”vanlige ” sosiale tilbakemeldingen som et sosialt samspill gir vil det kunne føre til manglende selvtillit hos barna og dårligere sosiale ferdigheter. Dermed så ”baller ” det ofte på seg og det blir en negativ spiral som ofte ender i depresjon og angst.

Ja det har blitt flere av de barna som ”vegrer seg ” for det normale livet der ute og det er rapportert både fra skolehold og psykisk helsevesen at det blir flere av barn og unge med bekymringsfullt skolefravær. (Vi kalte det tidligere for Skolevegring , men det er et for ensidig begrep i dag.) Disse barna kommer heller ikke til BUP og det kan ofte ta lang tid før de får hjelp for man tenker kanskje at dette går over. Når de blir henvist kan BUP reise ut til de og hjelpe de via Ambulante team som kan reise hjem til barna og også jobbe med å få barna tilbake på skolen både ved å snakke med barnet og foreldrene om hva som har ført til dette. Det er ofte flere ting som er årsaken.

Ja man hadde nok en del av samme fenomen før også men forskjellen slik jeg ser det er at verden kommer til oss og vi trenger ikke å gå ut i det virkelige livet slik du måtte tidligere . I dag kan du få alt på nettet …….. og barn og unge trenger å forholde seg til verden der ute for å bli ”gangs mennesker og utvikle seg ”normalt” …… vi er sosiale vesener og trenger hverandre .

Med vennlig hilsen
Seksjonsleder
Vigdis A. Raad

Takk for svar til Vigdis, jeg setter pris på at hun tok seg tid! :D

Konklusjonen min så langt er at NRKs presentasjon er overdrevet i forhold til Vigdis Raad sine meninger om dette. Om jeg leser henne riktig så sier hun eksplisitt at dataspill ikke fører til psykisk sykdom - men at det kan lede til at barn som allerede har problemer faller videre utenfor.
Det hadde vært veldig interessant å ha mer data. Hvor stort er problemet? Hva skal man eventuelt gjøre for å få barn som har falt helt utenfor tilbake? Er dataspill her verre en andre aktiviteter?

I alle fall er dataspill her for å bli, og NRKs vinkling virker som unødig skremselspropaganda overfor foreldre som kanskje ikke leser mer enn overskriften.

Jeg har nå sendt mail til NRK:


Hei Marit Gjellan,

Jeg ble overrasket over det du skrev angående psykisk sykdom og dataspill. Jeg tok kontakt med Vigdis Raad før å høre om hun faktisk mente det dere skrev, og hun svarte bl.a.

"Jeg mener ikke at selve dataspillet fører til psykisk sykdom."

[...]

Det ser ut til å være et avvik mellom hva Vigdis Raad (så vidt jeg forstår) mener - at dataspill i seg selv ikke fører til psykisk sykdom, men heller er et resultat av andre problemer - og hva dere skriver - jeg siterer:

"Barn blir syke av dataspill og skillsmisser"
"Ifølge psykiatrien selv fører skilsmisser, utseendepress og dataspill til at mange blir syke."

Har dere noen kommentar?

[...]
Oppdatering: Jeg fikk et ikke-svar tilbake fra NRK, hvor jeg ble henvist oppover i systemet. Så da sendte jeg ny mail oppover. :D

Oppdatering: Jeg tok kontakt med en forsker på spillavhengighet.

Oppdatering 2015-10-15: NRK har ikke tatt videre kontakt tilbake. Nå var ikke målet mitt her å finne ut om folk ble sitert riktig eller ei av NRK, men heller å finne ut hvor forskningen egentlig står. Så jeg kommer ikke til å forfølge dette videre overfor dem.