Forskning rundt dataspillavhengighet - Rune Mentzoni svarer

Jeg tok kontakt med Rune Mentzoni, for å høre litt mer om hva forskningen sier om barn og dataspillavhengighet.

Rune er utdannet psykolog med doktorgrad fra UiB og forskningen hans har grovt sagt omhandlet ulike aspekter ved problematisk penge- og dataspill. Han jobber for tiden som spesialrådgiver hos KoRus-Øst, som har nasjonal funksjon som kompetansesenter for arbeid rundt spillproblematikk.

I denne artikkelen tar vi kun for oss problemer rundt rene underholdningsspill, og ikke rundt pengespill og gambling.

Blir barn psykisk syke av dataspill?

NRK hadde nettopp en artikkel som inneholder følgende påstander:

• "Barn blir syke av dataspill og skilsmisser"
• "Ifølge psykiatrien selv fører skilsmisser, utseendepress og dataspill til at mange blir syke"

Støtter forskningen rundt spillavhengighet disse påstandene?

Rune svarer:

Påstanden "barn blir syke av dataspill" er alt for generell og antyder at spill i seg selv vil kunne gjøre hvem som helst av spillere syke. Det er ikke tilfelle. De aller fleste som spiller, barn som voksne, har spill som en aktivitet som tilfører livet noe positivt, ikke noe som fører til sykdom eller annet negativt. 

Når det er sagt så finnes det ganske mye forskning som viser at et mindretall av spillere har et forhold til spill som er negativt og som er assosiert med negative forhold som angst og depresjon, ensomhet, søvnvansker og en rekke andre uønskede faktorer. Det aller meste av forskningen kan kun vise at det er en sammenheng, ikke om hva som forårsaker hva, men det lille som finnes tyder på at spillavhengighet kan være både en årsak til og en konsekvens av andre vansker. 

Det mest sannsynlige er nok at spillavhengighet inngår i en slags negativ spiral sammen med andre vansker, hvor f.eks sosial angst kan føre til økning av problemspilling, som igjen kan føre til en forsterkning av sosial angst ved at spill blir en arena hvor man kan slippe å møte de utfordringer som trengs for å mestre sin angst.

Omfanget av problemet

Artikkelen inneholder lite data om hvor stort problemet eventuelt er. Omtrent hvor mange barn i Norge er det som har problemer rundt overdreven dataspilling?

I følge denne artikkelen fra 2013 kan 4.2% av norske 8. klassinger karakteriseres som avhengige av dataspill, mens tallet blir 16.1% om den mindre alvorlige kategorien problemspiller inkluderes. 

http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/15213269.2012.756374 

En stor befolkningsundersøkelse om spillproblemer i Norge, publisert i 2014 anslo at 11.4% i aldersgruppen 16-25 kan karakteriseres som enten problemspiller eller spillavhengig (oppgir ikke eget tall for avhengige). 

https://lottstift.no/wp-content/uploads/2014/05/Befolkningsstudien-2014-endeleg-versjon.pdf

Er spilling noe verre enn alternativene?

Unge med forskjellige sosiale og psokologiske vanskeligheter er ikke noe nytt problem. En hypotese som flere jeg har diskutert med har luftet er at de nå spiller dataspill, mens de kanskje før trakk seg unna med bøker, film, tv, musikk, narkotika eller annet.

Har overdreven spilling tatt over for andre måter å slippe unna problemer på?

Alt vi gjør gjør vi på bekostning av noe annet. Så ja, hvis man ikke hadde spilt hadde man nok gjort noe annet. Men om du vil koble dette til problemspilling eller avhengighet så blir bildet likevel litt mer komplisert, fordi mange spill har mekanismer i seg som gjør det lettere å utvikle et problematisk forhold til dem enn hva f.eks bøker har. 

På den annen side har mange spill også mekanismer i seg som kan ha en positiv effekt, de kan eksempelvis være en arena for sosial støtte. Mange får verdifulle sosiale forhold gjennom spill, og det er absolutt mulig at dette for enkelte kan ha dempet potensielle problemer. Her er det imidlertid ikke mye forskning å støtte seg på.

Positive sider med dataspill

En annen påstand jeg har hørt fra flere har vært at dataspill tvert i mot har hjulpet dem ut av isolasjon og gitt dem bedre kontakt med andre mennesker.

Finnes det forskning som tyder på at det kan være positive sosiale sider ved dataspill?

Se over. Dette er litt understudert, men det finnes absolutt forskning som viser at spill kan ha positive effekter, både sosiale og andre. Se f.eks denne: 

http://psycnet.apa.org/journals/gpr/14/2/68/

Når det gjelder om "overdreven" spilling er bedre eller verre enn andre former for eskapisme så vil jeg vel si at det viktige her ikke er hvilken aktivitet man holder på med, men hvilken funksjon aktiviteten har. Om spillingen fungerer som en form for unngåelsesaktivitet, det vil si at man spiller for å slippe å forholde seg til områder som er vanskelig, for eksempel å slippe å forholde seg til mennesker ansikt til ansikt, så er det problematisk og vil kunne forverre eksisterende vansker. Dette gjelder imidlertid også om man spiller tuba 12 timer i døgnet som en måte å slippe unna livets vansker. Det spesielle med spill er bare at veldig mange har dette som sin favoritteskapisme. 

Så vil jeg jo også si at eskapisme i seg selv ikke er negativt. Alle trenger en form for avkobling, og spill fungerer for mange flott til det formålet.

Jeg håper dette var til nytte, og ga et lite innblikk i hvor forskningen står i øyeblikket.

Tusen takk til Rune for å ta seg tid!